Latterlige samtaler

Iborg og Meffe har hatt en lang og givende samtale der de har konkludert med følgende: De misliker tanketomme samtaler. Sterkt.

Iborg og Meffe kan ikke fordra samtaler som:

Annen person: "Kjenner du (en eller annen person Iborg/Meffe kjenner)?"
Iborg/Meffe: "ja, det gjør jeg!"
Annen person: "...."

Samtalen pleier som regel å dreie inn på enn av de homofile vennene til Meffe og Iborg. Iborg begynner å bli dritt lei indeed, fordi det er så tanketomt. Meffe og Iborg har en homofil venn(vel, flere faktisk, men det var ikke poenget) som begge er veldig glad i. Dette med homoseksualitet er tydeligvis veldig fascinerende, selv i en superliberal verden hvor det er politisk ukorrekt å ikke akseptere alle. Det er helt streit å være gay! SUKK! Må vi snakke om det som om det er unormalt og et avvik?

Samtalen går som følger:

"Kjenner du han?"
"Ja?"
"Han er homo, sant!"
"Ja..?"
"Eh...han gikk på skolen min før! Og i matteklassen min!"
"Åja. Ok. "
"Ehhh...jeg har sett ham i byen med en annen gutt"
"Det kan ha vært kjæresten"
"ååh har han kjæreste!"
"Ja...er det så rart?(...i motsetning til deg så ser han faktisk ut og får seg noe, herreguud for tåkeprat!!!)"
"Ehhh...nei?"
Pinlig stillhet.