Vi elsker Bergen!

Nå er det kjempe lenge siden jeg har skrevet et eget blogginnlegg, så nå tenkte jeg et det var jammen meg på tide å få fingeren ut. Fro de av dere som leste BA i dag, 7/6, kan se oppslaget fra AUF med ”sin” kampanje Vi – arbeiderpartirose som skal se ut som et hjertetegn – Bergen. Jeg vil bare si til AUF: Velkommen etter, hyggelig at fire år i opposisjon har vekket det patriotiske i dere, for det kan dere umulig ha gjort tidligere ettersom moderpartiet deres la Bergen dø og med en halv milliard i underskudd. Jeg så AUF spradende på torvallmenningen i går, de så rimelig stolte ut.




Det er i hvert fall en ting som er positivt og det er at vi er i det minste enig om ent ting, men å dra det så langt å se at dere er pionerer på ideen er temmelig lattervekkende.

Solidaritetshelvete

Jeg er så flau at jeg kunne gått i bakken. At det er mulig, liksom. Bergen er nå blitt en fair trade-kommune, og følger dermed etter Sauda(!) som ble Norges første fair trade-kommune i 2006.
Sist jeg sjekket var det Høyre som styrte Bergen, og Høyre er for langt friere handel og sånn. Rettferdig fair trade-handel kan vel ikke akkurat sies å ligge noensteds i nærheten av akkurat det. Jaja. Er det valgkamp, så er det valgkamp!

At kommunen nå er blitt en fair trade-kommune, betyr at den skal fremme rettferdig handel i Bergen, og butikker og restauranter skal få(!) fair trade-produkter. Kommunen må også ha rettferdig kaffe og te på sine møter.

Rettferdig handel er poppis. Man viser liksom at man har solidaritet og bryr seg om andre. En varm profil og nestekjærlighet er jo greit å ha, og er jo ikke akkurat noe kalkulatorpartiet Høyre er kjent for å ha. Vedtaket om å gjøre Bergen til en kommune som dyrker rettferdig handel var noe krampeaktig. Er det noen som virkelig har monopol på solidaritet og slikt kliss, så er det venstresiden. Derfor kan selvsagt ikke Lillesimen, ordførerkandidaten til Bergen SV, være noe dårligere. Ifølge Studvest synes også han at fair trade er kjempefantastisk. Han vet ikke helt hva det vil koste å innføre det, men mener å vite at signaleffekten vil bli stor. Simen er ikke den enste som synes fair trade er tøft og kult, forslaget skal visstnok være fremmet av Unge Venstre. Også kjøkkenssjefen på spisestedet "På Høyden" er dedikert fan, hadde hun vært ordfører for en dag i Bergen, så skulle hun ”innført rettferdig handel overalt”.

Eh, whatever.

På Max Havelaars hjemmesider kan man lese følgende gripende faktatekst: ”Mange produsenter i utviklingsland får dessverre for lave priser for produktene sine. De er dermed ikke i stand til å forsørge seg selv og sin familie. Prisene de får dekker ofte ikke familiens mest nødvendige behov for mat, utdanning og helse.” Max Havelaar har helt rett. Men en ting skal de vite, og det er at det slett ikke blir bedre av å drive med såkalt ”rettferdig handel”.

Grunnen til at det er lav pris på råvarer som til dømes kaffe, bananer, kakao, whatever; er at det produseres for mye i forhold til hva som blir etterspurt av varen. Fair trade-produksjon gjør at til dømes ”vanlig” kaffe blir billigere, fordi de som ikke er del av systemet produserer mer for å opprettholde inntekten sin. Høy produksjon og lav etterspørsel gir lave priser.
Fair trade-sertifikasjon blir bare gitt til cooperativer, mens de fleste arbeidere jobber på plantasjer. Slik hjelper man bare et fåtall. Hvor solidarisk er det da? Her snakker vi massiv akkumulering av moralsk kapital. Kvalmt!
Dessverre er det også slik at forhandlere av fair trade-varer skrur opp prisen på varene de selger, fordi de vet at de som kjøper varene har høy betalingsvilje. Dermed kan de tjene fett på å selge disse rettferdige varene. Bare omkring 10% av prisen går tilbake til produsenten.


Jeg kjøper min Friele-kaffe like stolt som en bergenser synger Nystemten.Jeg heier på frihandel. Og Jeffrey Sachs! Kapitalisme 4 evah.

Commie på fylla.

O søte eksamenstid, ingenting er som gleden ved å ha nesen i en bok, eventuelt øynene på Facebook. Blogging blir wansklich. Here goes:

Iborg hadde fylt nitten, og det var på sin plass med en bursdagsfylla. På et av byens nyere vannhull traff hun igjen en tidligere skolekamerat.

Etter sedvanlig kleint smalltalk kunne han fortelle en gripende historie om hvordan han nå hadde sluttet på skolen og tatt seg nevenyttig arbeid i stedet. Akkja, skolen hadde blitt for dyr.
"For dyr?", Iborg asked
Ja, stipendet strakk ikke til.
"Jeezes, mer ekspansivt budsjett enn mitt eget?", undret Iborg.
Neida, sa han, for han hadde flyttet ut hjemmefra, og stipendet strakk ikke til husleien engang, og dessuten var mor og far skilt, den ene med gjeldsordning og den andre med sosialstønad, så jada, sådetså.
"Neeeh...", sa Iborg. "Det skulle da ikke være lov! Stipend burde totally vært så mye høyere, altså! Alle bør ha rett til gratis skolegang og slikt, ja, tilogmed fylkjeskommunale subsidierte laptoper til $free.99!"
Gutten var enig. Så nå jobbet han altså i barnehage, og hadde ingen fremtidsplaner hva videregående eller høyere utdanning angikk; temmelig tafatt altså, og bare trakk på skuldrene når Iborg sukket og stønnet seg over den elendige situasjonen.
"Nei, nei, så leit! Alle må ha utdanning, ellers blir man offer for meritokratiet", tenkte Iborg. "Hvor er staten? Hvor er styresmaktene? Det abstrakte samfunn, HALLO, hvor er dere liksom?"

Makan til commieideer. Pinlig! (Av dette har Iborg lært at i fylla skal man danse, ikke tenke)

Da Iborg noen timer senere satt og akkumulerte cash i kassen , slo det henne som lyn fra klar himmel: Når Iborg som kassadame drar inn godt over månedlig utbetaling på studielån for studenter, altså ETTER skatt, ved å jobbe 2(TO) dager i uken, så må da denne gutten kunne evne å gjøre det samme og dermed kunne fortsette på skolen. Iborg er ikke akkurat noen wonderwoman, for å si det sånn.
Man kan velge å godta kjipe ting, eller gjøre noe med det.

Et eksempel på noen som faktisk tar ansvar for egen lykke og utdanning og sånn, er en bekjent som har begynt på 3 forskjellige grunnkurs, før hun fant ut at nok var nok, og ville ta videregående allmennfag over to år på Sonans. Den herligheten kostet kr. 44.950,- per skoleår. Siden foreldrene hennes ikke akkurat kan sies å heve millionlønn eller skjult formue i ett skatteparadis som Cayman Islands, har jenten tatt opp et lån på 90 000 kroner for å kunne finansiere utdannelsen sin. RESPEKT!

Hvileskjær. In your face!

Jeg ble selvsagt kjemperedd når jeg leste at NHH har hatt en søknadsoppgang på nærmere 20%, og det var selvsagt deilig å få gnidd det inn av en som allerede går der. Takk. Det er godt å vite at nåløyet blir mindre. Jeg liker å være best, og synes det er kjipt å ikke være det. Frykten for å aldri noen gang komme inn på et litt mer kult studie enn en høgskule i gokk kom snikende. Nu kan det jo faktisk være at de som har søkt NHH er rævva. Skikkelig dårlige. Søkte på lissom. Kanskje er de som enkelte som er blitt portrettert fnisende fra besøksdagene på NHH; tanketomme!(gudforby, selvfølgelig). Kanskje drikker de seg sanseløse i russetiden og dumper både en og tre karakterer. Eller kanskje de er skikkelig flinke. Det er fint for dem, og dumt for de som må møte livets brå og harde virkelighet ved å få vite at de ikke var god nok.
Ihvertfall, jeg tar det hele med knusende ro, jeg har ikke tenkt å innta denne kunnskapens høyborg ennu. Nei, for jeg har faktisk tenkt å ta et hvileskjær. Et hvileskjær! Det høres skjønt ut, jeg ser det for meg at jeg slanger meg på et svaberg eller noe sånn, eller at jeg drar meg i sengen til Dr. Phil begynner hver eneste dag det kommende neste året.

Men akk nei. Jeg har andre planer. Selv om de egentlig er dølle og kjedelige, så skal jeg gjøre dem morsomme, bare sånn at jeg slipper å kjede meg der jeg drar meg gjennom et ettårsstudium på universitetet og tar opp igjen fag, mens det regner alderspoeng på meg. Zzzzz. Men ihvertfall, det er et hvileskjær. Høres det ikke flott ut?

Norge, Islands høye beskytter

Jassåja. Etter at amerikansk militære forlot Keflavik på Island tidligere i år var Island plutselig, og sikkert veldig uventet uten militær beskyttelse. Nå har islenderne antageligvis funnet ut at det ikke var så lurt likevel, siden Norge nå skal hjelpe til med å hevde Islandsk suverenitet. Norge.
Sånn når man veier USA opp mot Norge militært, er det though choice å vekte hvem som er tyngst. Skal vi se, USA er i stand til å hevde egen suverenitet, mens Norge er med i NATO nettopp på grunn av mangel på det? USA har atombombe, Norge har det...ikke? Jeg antar at USA har high tech weapons , professional personnell 'n shit, mens vi her hjemme fremdeles har smågutter som suller rundt i skauen med en AG3 og venter på studiepoengene sine. USA har en befolkning på 250 millioner, mens Norge har, eh, 4.5? Jaja. Så lenge vi mener det godt! Vi skal visstnok bidra med noen kampfly, som jeg virkelig håper er i bedre stand enn Norwegians noe skranglete flyvemaskiner. Vi har sikkert noen råtne korvetter de kan låne også. Altså, når vi først er i gang med å låne bort, liksom!

Uansett, lykke til!

Iborg tester polsk alternativ sprit

Det er bare å konkludere med en gang: Polsk sprit funker. Som faen. Man blir beautifull og rød i kjakene temmelig fort. Ja, kanskje litt skamfull også, men det går fint.

I Polen kan man kjøpe sprit når man er atten(Iborg and the gang måtte flekke opp passet en gang selv om de er nitten, men det var ok). Eg bare siar det med en gang, Polen er et kvalitetsland, altså. I Polen finnes det ikke vinmonopol. Der selger de nemlig hetvin og slikt på butikken. Og i kiosken! Ikke bare det, man kan faktisk kjøpe sprit og annen berusende leskedrikk på bensinstasjonen. Rasende billig er det også. En flaske 40% koster nettopp 40 kroner. Dessuten, så er alkoholsalget åpent døgnet rundt! Hurra!(kanskje ikke ideelt å handle kvoten midt på natten og peke vilkårlig på fine flasker etter en fylla på byn, men det funker fett det også).

Ingen grunn til å være tørst der nede, for å si det sånn. Med andre ord, Polen er et foregangsland.

(Irriterende å komme tilbake til Norge hvor det er 20årsgrense på slik eliksir. Tvilsomt at man tåler å drikke sprit bedre når man er 20. Fyllesyk blir de fleste som regel uansett)

Iborg lever farlig i Polen!

I Polen er alt veldig billig. For aa ta Big Mac-indeksen; en Big Mac koster 22 kroner. Det er igrunnen bra, for ellers er maten som Iborg har spist generelt sett spesiell, alternativ, noe annet, lite teizty, for aa si det rett ut: DAARLIG!


Av korte updates kan det nevnes at Iborg har sneket paa trikken intet mindre enn fire ganger. Og hun har blitt fersket! Saft suse! Det er fordi det er den polske stat som eier selskapet, og hun haaper de gaar bankerott saa private kan overta driften. Iborg hater staten. Spesielt velferdsstaten! Dessuten er kontrollen paa trikken daarlig. Ja, det trodde hun ihvertfall inntil hun ble fersket. Mannen ropte 'BILEEETO!', og Iborg trodde hun skulle gaa i bakken av redsel og vill frykt. Hun visste heldigvis raad, holdt hodet kaldt, og fisket opp en to dager gammel billett fra lommen og alt var ok. Fantastisch!


Iborg,
Gdansk

Ny liste

Jaaa, det er helt sant, Meffe og Iborg er nå igang med å mekke en ny topp 10-liste over kjekkaser med politiske interesser.
Forslag på uskrevne blad mottas med takk, og det blir definitivt utskiftninger. Høhø.