
O søte eksamenstid, ingenting er som gleden ved å ha nesen i en bok, eventuelt øynene på Facebook. Blogging blir wansklich. Here goes:
Iborg hadde fylt nitten, og det var på sin plass med en bursdagsfylla. På et av byens nyere vannhull traff hun igjen en tidligere skolekamerat.
Etter sedvanlig kleint smalltalk kunne han fortelle en gripende historie om hvordan han nå hadde sluttet på skolen og tatt seg nevenyttig arbeid i stedet. Akkja, skolen hadde blitt for dyr.
"For dyr?", Iborg asked
Ja, stipendet strakk ikke til.
"Jeezes, mer ekspansivt budsjett enn mitt eget?", undret Iborg.
Neida, sa han, for han hadde flyttet ut hjemmefra, og stipendet strakk ikke til husleien engang, og dessuten var mor og far skilt, den ene med gjeldsordning og den andre med sosialstønad, så jada, sådetså.
"Neeeh...", sa Iborg. "Det skulle da ikke være lov! Stipend burde totally vært så mye høyere, altså! Alle bør ha rett til gratis skolegang og slikt, ja, tilogmed fylkjeskommunale subsidierte laptoper til $free.99!"
Gutten var enig. Så nå jobbet han altså i barnehage, og hadde ingen fremtidsplaner hva videregående eller høyere utdanning angikk; temmelig tafatt altså, og bare trakk på skuldrene når Iborg sukket og stønnet seg over den elendige situasjonen.
"Nei, nei, så leit! Alle må ha utdanning, ellers blir man offer for meritokratiet", tenkte Iborg. "Hvor er staten? Hvor er styresmaktene? Det abstrakte samfunn, HALLO, hvor er dere liksom?"
Makan til commieideer. Pinlig! (
Av dette har Iborg lært at i fylla skal man danse, ikke tenke)
Da Iborg noen timer senere satt og akkumulerte cash i kassen , slo det henne som lyn fra klar himmel: Når Iborg som kassadame drar inn godt over månedlig utbetaling på studielån for studenter, altså ETTER skatt, ved å jobbe 2(TO) dager i uken, så må da denne gutten kunne evne å gjøre det samme og dermed kunne fortsette på skolen. Iborg er ikke akkurat noen wonderwoman,
for å si det sånn.
Man kan velge å godta kjipe ting, eller gjøre noe med det.
Et eksempel på noen som
faktisk tar ansvar for egen lykke og utdanning og sånn, er en bekjent som har begynt på 3 forskjellige grunnkurs, før hun fant ut at nok var nok, og ville ta videregående allmennfag over to år på Sonans. Den herligheten kostet kr. 44.950,-
per skoleår. Siden foreldrene hennes ikke akkurat kan sies å heve millionlønn eller skjult formue i ett skatteparadis som Cayman Islands, har jenten tatt opp et lån på 90 000 kroner for å kunne finansiere utdannelsen sin. RESPEKT!