Vi elsker Bergen!

Nå er det kjempe lenge siden jeg har skrevet et eget blogginnlegg, så nå tenkte jeg et det var jammen meg på tide å få fingeren ut. Fro de av dere som leste BA i dag, 7/6, kan se oppslaget fra AUF med ”sin” kampanje Vi – arbeiderpartirose som skal se ut som et hjertetegn – Bergen. Jeg vil bare si til AUF: Velkommen etter, hyggelig at fire år i opposisjon har vekket det patriotiske i dere, for det kan dere umulig ha gjort tidligere ettersom moderpartiet deres la Bergen dø og med en halv milliard i underskudd. Jeg så AUF spradende på torvallmenningen i går, de så rimelig stolte ut.




Det er i hvert fall en ting som er positivt og det er at vi er i det minste enig om ent ting, men å dra det så langt å se at dere er pionerer på ideen er temmelig lattervekkende.

Ny liste

Jaaa, det er helt sant, Meffe og Iborg er nå igang med å mekke en ny topp 10-liste over kjekkaser med politiske interesser.
Forslag på uskrevne blad mottas med takk, og det blir definitivt utskiftninger. Høhø.

Og jeg som trodde lærerne ikke skulle bestemme hva elevene skulle mene...

Meffe og hennes klasse hadde her om dagen diskusjon i klassen. Diskusjonen gikk på hvorvidt det var riktig av Karita Bekkemellem å svare som hun gjorde under et intervju, der hun ble spurt om hva hun ville gjort dersom hun ble satt i den situasjonen at hun kunne velge om hun ønsket å abortere et psykiskutviklingshemmet barn.

Meffe: Jeg syntes det var helt riktig å svare som hun gjorde, det var et persomlig spørsmål og jeg syntes ikke hun svarte galt.
Læreren: Nei, nei, nei.
Meffe: Å nei, jeg syntes vel ikke det da!

Plantehysteri blant kristendemokrater

Jeg satt tilfeldigvis og så på tabloid torsdag for noen uker siden. Der haglet debatten rundt at KrF ville snevre inn hva de selger på hagesentrene rundt om i landet. KrF sin representant hevdet nemlig at det ble solgt bakevarer på hagesentrene og at noen butikker hadde et blomsterhjøne for å gå under katagorien hagesenter! Hun hevdet også at dette var forkastelig fordi det frarøvet mennesker familietiden om søndagen. Ett spørsmål; hvorfor er salg av bakevarer (som man forøvrig kan bruke til å lage en hyggelig familiestund) være frarøvende, mens salg av setteløk, rosebusker, gassgrill og trillebårer ikke er det?

En annen ting som er helt uforståelig for meg er hvorfor skal politikerene bestemme når jeg får handle og ikke handle. Det er ikke de som eier butikken. Og hvorfor får enkelte små butikker lov å ha åpent men ikke andre. Hva er egentlig greit å kjøpe en søndag og hva er ikke det?

Ja, jeg har respekt for at hviledagen skal holdes hellig. Personlig er jeg ikke kristen, men har stor respekt for relgion, og jeg vet at ikke alle som jobber i butikk er heller. Hvorfor skal disse tvinges til å hvile? Fordi den hellige bok som de ikke følger sier det?

Hva med brannmenn, sykepleiere, politimenn, selvstendig næreingsdrivende osv. som jobber søndager og kanskjer får fri en tirsdag til gjengjeld. Stakkars dem som må ha sin hviledag på en dag der butikkene er åpen!!! MAKAN. Moralen er altså: Steng butikkene og ikke la dem åpne, vi må bør gå tilbake til et hortikulturelt samfunn!

Latterlige samtaler

Iborg og Meffe har hatt en lang og givende samtale der de har konkludert med følgende: De misliker tanketomme samtaler. Sterkt.

Iborg og Meffe kan ikke fordra samtaler som:

Annen person: "Kjenner du (en eller annen person Iborg/Meffe kjenner)?"
Iborg/Meffe: "ja, det gjør jeg!"
Annen person: "...."

Samtalen pleier som regel å dreie inn på enn av de homofile vennene til Meffe og Iborg. Iborg begynner å bli dritt lei indeed, fordi det er så tanketomt. Meffe og Iborg har en homofil venn(vel, flere faktisk, men det var ikke poenget) som begge er veldig glad i. Dette med homoseksualitet er tydeligvis veldig fascinerende, selv i en superliberal verden hvor det er politisk ukorrekt å ikke akseptere alle. Det er helt streit å være gay! SUKK! Må vi snakke om det som om det er unormalt og et avvik?

Samtalen går som følger:

"Kjenner du han?"
"Ja?"
"Han er homo, sant!"
"Ja..?"
"Eh...han gikk på skolen min før! Og i matteklassen min!"
"Åja. Ok. "
"Ehhh...jeg har sett ham i byen med en annen gutt"
"Det kan ha vært kjæresten"
"ååh har han kjæreste!"
"Ja...er det så rart?(...i motsetning til deg så ser han faktisk ut og får seg noe, herreguud for tåkeprat!!!)"
"Ehhh...nei?"
Pinlig stillhet.

Utplassering

Meffe har nå vært utplassert blandt staute kadetter, leirgutter, løyntnanter og menige en uke. For de av dere som har litt innsikt i marinen klarte nå å legge to og to sammen, eliminerte resten av forsvaret og knakk koden om hvor Meffes utlpassering var. For de av dere som ikke klarte det, så var hun på sjøkrigsskolen i Gravdal, Bergen.

Denne uken har hun lært alt det er å vite om hvordan bruke kopimaskin, bibliotekets arkivering av bøker (de har faktisk et overaskende bra bibliotek), div. kontoroppgaver. Hun har også fått være med på å se på oppstilling, besøke ubåt, se hvordan avd.møter og meningmøter foregår. Under hele praksisuken fikk hun tre måltider daglig, lært hvrodan forsvaret er bygget opp og hvilke fordeler og velferdsordninger de har.

Konklusjonen på uken er at det er nok ingen som tar seg bedre av mennesker og sine ansatte enn forsvaret. Og det er definitivt en kjempe spennende og variert arbeidsplass!

(Dog har hun også forstått hva som er den store pengeslukeren i statsbudsjettet. Takk staten for maten!)

Typisk jante-Norge

Jeg går til den generelle antagelse at dere har hørt om den 17 år gamle gutten som nylig måtte slutte på skolen og som nå går med voldsalarm, fordi han ble skikkelig mobbet på skolen. Dette er så kjempe jante-Norge i et nøtteskall.

Jeg vil si at selve mobbingen ikke er det verste (men det er ille det også, for all del), men det er lærerne som ikke griper inn når de ser at elever blir trakassert eller mobbet. De kan nemlig alltids gjemme seg bak ”jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har ikke fått opplæring i slikt”. Enkelte ting er bare vanlig folkevett og moral. Til de lærerne som ikke tør å gi beskjed til elevene så vil jeg si til dem som de alltid har sagt til meg hvis jeg så noen som ble mobbet, ertet, skadet eller lignende: gå å gi beskjed til en voksen så fort som mulig!

Enkelte ting er enkelt å få bukt med før det skjer. Min klasse fra i fjor er et kjempegodt eksempel. Klassen min var en ustyrlig gjeng uten oppdragelse (bortsett fra meg og Grete).
I første klasse hadde vi en relativt sart sjel som lærer, hun gråt ofte, spesielt når ting gikk henne i mot. Dette året var klassemiljøet veldig dårlig, ei jente i klassen ble mye mobbet, folk hadde problemer med å snakke høyt i klassen og det var relativt høyt støynivå.
I andre klasse hadde vi en kjempeflink lærer, både intellektuelt og sosialt. Han ga beskjed på en rolig og grei måte når det skjedde noe han ikke satt helt pris på. Han var aldri sint og sur, bare konsekvent på hvordan kan ville ha det. Klassemiljøet steg flere hakk, og sammen med det steg faktisk karakterene også! Klassens eksamenssnitt var 4,7 og for de av dere som har fulgt med tidligere vet at jeg gikk salg og service og da er det relativt bra!

Jeg lurer på hva som får en lærer og eventuelt en skole til å bare sitte og se på at en elev blir mobbet så han må slutte på skolen! Var det papirarbeidet og rapportene som måtte fylles ut og stemples av to uavhengige kyndige og sikkerhetsklarete mennesker, før man etter drøfting og megling kan sette i gang et tiltak? Vel det virker av og til slik! Hvis ikke skolen gjør noe, burde i hvert fall politikerne gjøre noe. Sett ned en komité og lag rutiner og skjemaer for slike situasjoner; for her er det jammen meg på tide at noen tar et krafttak! Man burde også slå mye hardere ned på brudd på opplæringsloven §9a-3 som sier at lærere som ser eller har kjennskap til at en elev blir mobbet skal varsle skoleledelsen eller gripe inn selv.


Meffe